torsdag 24. juli 2008

Afrika - og livet dagane derpå=)


Afrika=) det e så flott - ein fantasiske verdensdel! Me annkom Cape Town den 20. juni, og det e vissnåkk den einaste gongen eg har kjent meg virkeligt døgnville (broge dagbogå te hjelp nå og der står deet svart på kvitt)..

18. juni: 17.00-båt frå Ilha Grande, 20.40-buss til Rio de Janeiro, 23.59 -buss til Sao Paolo
19. juni: 18.00-fly til Johannesburg (tog 8t 40min, landa 07.30 lokal tid 20.juni)
20. juni: 14.30-fly til Cape Town (landa 17.00 og blei derifrå transportert te hotellet. Va framme 18.30.)

Afrika, som va det sista kontinentet på listå fro dei fleste av oss, svarte kje heilt te verforventningane dei fysste dagane, men det blei heldigvis med dei to dagane i cape town og den eina nåtta i Johannesburg. Bortsett frå det har det vore strålane sol og nydelige dagar, nettene va te tider kjølige. Egentligt så va det som ein kanonvarme norske sommar Afrika øve, mens egentligt e det jo fulle vinter der..

På drifters inn fekk me joina gruppå vår som me sgo var med gjennom heile den 24 dagars lange safarien. Det va ein guide som hette Ryan frå Zimbabwe (den minst afrikanske maen ever), ei frå Italia som ligna på tante Tone og to frå sveits som gjekk onna navnå Sid og teltdamå. Cape Town gjekk med te innkjøp av teltkler, tur ud te Cape of Good Hope(det mest sørvestliga ponket og mæn så fint!), goe frokostar, vinsamaking, uteliv, norske laks og tur opp te Table Mountain. Me fekk åg allerede her sitt dei fysste sebraane, antilopene, struts og så verdens sødaste små pingviner då=)

Me la så Sør-Afrika bag oss og kjørte inn i Namibia. Me hadde verdens beste bil - totalt og fullstendigt geniale=) Det va plass te å pakka alt i ann og når ein åpna ann hoppte det ud frå adle kanter. Den gjorde teltlivet te ein glede vettu! Me fekk prøvd oss på å campa udi gokk og hadde te å med ei nått med the orange river onna åben himmel. Det va nydeligt og masse stjerner=) veien derte va kje fullt så fine.. Me sgo padla i någen idiotsikre kanoar så va så og sei umulige å velta udav i 37 km.. Det hadde vertfall ikkje skjedd før og det priste eg og Margrethe oss lykkelige for.. men i dødemannstupet gjekk det filleveien med oss, te goe latter for dei fleste.. skjebnens ironi hette vell det..

Den femte kvelden på safari satt me å snakte litt og eg sa at eg ligge egentligt ganske uroligt, og då kom det så fint fra Eivor, Ja, jeg er ganske vill i senga jeg også.. Ellers kom der møje folk te campingplassen, me avskremde frå lesbiske og eg klarte å sedda meg i salaten te Linn.

Et nytt høydeponkt blei nå RiverFish Canyon. Såg solå gå ner der - det va nydeligt! Te tross for at Namibia e et ørkenland (någe vertfall eg synsa hørtes litt kjedeligt ud) e det nydeligt! Enorme sandyner som me fekk prøvd oss i både på brett, på firhjuling og te fots, samt tatt masse bilder av! Dyralivet va kje det heilt stora, men me fekk nå sitt bl.a. revar, springbokar, sebra. Det e ufatteligt koss dyr kan tepassa seg altså. Me va åg ein plass der det va 150 000 selar før me kjørte videre å campa med elefantfjellet.

Sitat frå Sivertsen: Ka dag det i dag? Mandag, svarte eg. Å ja, e det lenge te det e helg då..?

2.juli - MARGRETHE 21 ÅR! ein store dag med fløyter, kaga, sang og afrikanske dans=) Bursdagspresangen blei et strikkhopp i Vic. Falls ei vega seinare.

Me va utruligt heldige å fekk møda ein del tamme dyr som me på ingen måde hadde drømt om me sgo få komma så i nærkontakt med. Ein liden springbok og timon møtte oss den eine kvelden, og neste dag va me å besøkte ein sjiraff på 9 mnd og 3 voksne geopardar! Geopardane va som store pusakatt=) Di malte, strøyg seg inte beinå våre, lekte, slikkte og koste=)

I det me entra Etosha bejynnte dyrå for alvor å dokka opp. Løver, neshorn, hyener, elefantar, sjiraffar og utalligt mange ulike antilopetyper++ fekk me sitt møje av=) Det e så mektigt å sjå di i real life og det kan på ingen måde samenlignast me dyreparkar. Det e konge=) Og dyrelivet slutta kje der. I Botswana tog me teltå med oss og campa långt udi bushen=) Me blei rodd i Mekoro i någen timar nerøve ei elv, omgitt av flodhestar og krokodillar for å komma te den me sgo såva=) Hyener, bøffler, elfanter og te åg med ei løva vaste ronnt oss. Det kjennest uvirkeligt ud å ha ein skikkelige alvorsprat om ka ein sga gjer om ein bler angrepen av dei ulige dyrå, måtta lysa udføre teltå før ein går ud og egentligt faktisk måtta var litt på vakt. Heldigvis hadde me med oss någen afrikanerar så va født me sanser langt øve vårt stadie og det kjendes faktisk heilt trygt ud. Te å med når me såg to svere hannelefantar så slåsst 50 m frå der me gjekk tur, va det rett og slett bare fasinerane og stort!

Det blei ein del seine kveldar, møje liv og goe latter=) Når det jallt mad fekk me prøvd det mesta av afrikask kjøtt - møje godt=) Me fekk var me på fleire game drivar og sunset cruise. Fekk sitt adle dei fem store udenom leopareden, adle dei five ugly + mange andre tøffe dyr=) Og som han Kilroymaen sa på forhånd, så blei me skitne. Alvorlig skitne. Men hendelse Malena - me hadde det kjekt=) Einaste negativa va egentligt at situasjonen i Zimbabwe bare blei forverra og UD nekta oss å reisa inn.. Ikkje så møje me konne gjer med det, og Zambia va ei goe erstattning når det jallt Victoria Falls. Linn fekk hoppt i bungi og eg og Margrethe snurra oss sammen og svingte oss udføre. Strikkhoppet va på 111 meter, der 70 meter va fritt fall - adrenalinkick - jepp=) Victoris falls va kjempe fint, enorme fossefall=) (om dokke kjøbe Mosi beer någen gong så e det på etikketen) Eg og Margrethe sprang forresten øve på Zimbabwe si sia og, hehe. Hanssen har frå før av et godt forhold te å trossa UD, så det gjekk veien det=)

Me budde i ein by som hette Livingstoon og det va her byttehandel og sjiraffshopping tog heilt av=) hehe, någen tog meir av enn andre, men fodle sekker klarte me nå å få te adle mann=)

Turen bejynnte nå for alvor å nærma seg slutten. Me hadde ei nått i Nata der me fekk sitt bushbabyar ("I like to mive it, move it") og så retta me nasen mod Johannesburg. Si me ikkje konne kjøra ner langs Zimbabwe som planlagt, kjørte me nerøve i Botswana. Det positiva med det va nå at me fekk vaskt skonå våre meir enn ein gong (i fare fro sykdommar har si utallige plasser der ein må stoppa for å vaska sgo og bil. Å det e nå så jalla at det e te å grina av..) Men men, hehe=)

I Johannesburg tog me farvell med gruppå, blei ditcha av vår felles date..Men me hadde nå ein fine dag med shopping før me reiste heim=) Flyturen (elle flyturane bler det nå) heimøve gjekk ufatteligt seint, sommerfoglane i magen flaksa på og gjennsyne med våre kjære bejynnte å gå opp for oss at faktsisk ikkje va så langt onna. Det va ganske blanda følelsar for å var ærlige og så kjendes det så uvirkeligt ud at turen faktisk sgo var slutt. Ann har liksom aldri vore det før..

På Gardemoen blei Eivor og Margrethe henta te norske flagg og masse folk, mens for oss andre 3 va det ennå et fly igjen før me sgo få sjå kjente ansikt. Å du og du så kjekt det va=) Kjempe kjekt at så månge gadd å møda opp=) det e stas! Me fekk klemmar i fleng og heimøve bar te kvar te vårt. Det e løye kor naturligt det alltid kjennest å komma inn dørå heima, trur aldri det bler någe rart med det, men fy fader så rart det va å legga seg uden någen andre på rommet. Litt stusseligt å snakka med seg sjøl ja.. det har vore ein heilt fantastiske tur! Det e så vanskeligt å setta ord på alt me har opplevd og det e så møje så bare ikkje kan forklarast, det må rett og slett opplevast for å forståast. Me har fått opplevd utruligt møje i lag og me komme nåkk alltid te å følas oss utrligt heldige så har fått vore med på dette her. Me har tilbringt nesten 7 månar i lag, prøvd kvarandre på godt og vondt - det har vore et intenst ekteskap med 5 stykk, hehe. Å sjøl om det har vore både diskusjonar og ueningheder, så har me aldri ein gong vore uvenner. Det trur eg e någe me kan var stolte av, for det e nå mången så dele seg itte någen veger elle månar på tur. Me har hatt det supert!=) At me lengte tebage te livet på tur og at det e någe me komme te å gjer månge gånger i livet e kje tvil, men akkoratt nå e det ganske godt å var heima og=)

Takk te alle som har fyllt med og kommentert på bloggen - og ja, hm; TAKK FOR OSS=)